Som dykker, politi og brannmann har Christen Y. Krosshøl (68) hjulpet mange innen drukningsforebyggende arbeid. I dag velger han å investere tiden sin i Delfin, der han aktivt bidrar og utgjør en forskjell. OSLO (Livredderen): Christen Y. Krosshøl fikk tidlig et godt forhold til havet. Det er kanskje ikke så rart; En trygg oppvekst i skjærgårdsparadiset Grimstad og aktiv medlem i Grimstad seilforening, Hjelpekorpset og etter hvert også dykkeklubb for ungdom, «Undervannsklubben Triton», ga muligheten til å oppdage en ny og spennende verden både over, men også under vann. Fantastiske naturopplevelser, rett under havoverflaten og rett utenfor hjemmet. Når det i tillegg var mulig å tjene noen slanter på småjobber som dykker i ungdomsårene, fremsto jo i tillegg denne morsomme hobbyen økonomisk fornuftig og spennende. Året Christen Y. Krosshøl fyller 19 år, reiser han til sjøs. Et godt år og noen sjømil senere er han tilbake i Norge og har akkurat startet som militær dykker på fregatt i marinen. Etter en spennende førstegangstjeneste starter han på politiskolen og begynner som politiaspirant i Oslo/Kristiansand, for å så bli tjenestemann i Oslo.
Etter seks år i politietaten lengter Christen tilbake til sjøen og havet. Han jobber som dykkekonsulent på Østlandet i to år, før han bestemmer seg for å begynne som røykdykker, froskemann og brannbåttjeneste for Oslo Brann og Redningsetat i 1980 og blir der i åtte år. I 1987 blir han med i Norges livredningsselskap, et år før han deltok i sitt første NM i livredning.
Som dykker/froskemann har han hatt stor variasjon i å ordne oppdrag under vann; inspeksjoner og mindre oppdrag av militære fartøy, frigjort fastklemt druknet person på 15 meters dyp, nattsøk etter druknet person i innlandsvann (m/veldig dårlig sikt), opplæring av barn og ungdom i opphold på is, hente opp mistede gjenstander og inspeksjoner av eksisterende kloakkledninger på 30-35 meters dyp med nesten tett åpning p.g.a. opphopning av menneskelig avføring (heldigvis med full beskyttelse). Mangfoldet som dykker har vært stort, men givende.
I løpet av disse årene stifter 68-åringen familie på Nesodden og får to barn. Når muligheten endelig byr seg for å jobbe i Nesodden brannvesen, nærmere familien, griper han derfor sjansen. Året senere, i 1989 stifter han Sjøstjerna Svømme og Livredningsklubb på Nesodden sammen med sine to døtre.
På dette tidspunktet driver han både med baby- og småbarn-svømming. Gleden er derfor stor når familien deltar, og trives med aktivitetene i bassenget. Interessen for vann virker å gå i arv, begge døtrene velger å fortsette med svømming og opplæring inn i voksen alder. Etter hvert er det ikke bare barn, men også barnebarn som kommer til verden og deltar i det som kan kalles familietradisjonen med vannsikkerhet, livredning og svømming. Treffene i svømmehallen, kan vel trygt kalles «familiebegivenheter» med hele tre deltagende generasjoner.
Han jobber på Nesodden frem til 1998 da han igjen begynner i Oslo Politidistrikt frem til 2007. Hele tiden er han fortsatt aktiv som instruktør og ildsjel i Livredningsselskapet. Han ble valgt inn i hovedstyret i Norges Livredningsselskap i perioden 2003 -2007 som visepresident, og sitter f.t. som medlem i kontrollutvalget i selskapet.
Etter å ha brukt deler av sitt liv på å forhindre ulykker og uventede dødsfall, skjer det noe som forandrer alt. Den yngste av hans voksne døtre mister livet etter en plutselig hjertestans på grunn av oppstått lungeemboli for snart fire år siden.
Det tar naturligvis tid før han klarer å møte de rundt seg og delta i hverdagen igjen. Heldigvis er de en sterk og sammensveiset familie som klarer å trøste og støtte hverandre. Han vil alltid bære sorgen med seg. Imidlertid er han tilbake i aktivitet og i sving i Livrednings-Norge, pådriver for sjøbad på Nesoddtangen og ellers aktiv i lokalmiljøet bl.a. som bussjåfør på Nesodden i perioder. Men prioriteringen på hva som er viktig å fokusere på har endret seg etter å ha mistet et barn.
«Livet er skjørt, vi må ta vare på hverandre her og nå og leve i nuet», avslutter livredningsveteranen.
