– ulykkeselv eller fremtidens badeeldorado?
23. februar 2019 døpte Dagbladet Nidelva til DØDS-ELVA. De skriver i sin artikkel: «Trolig har ingen elv tatt like mange liv». Andre media hengte seg på og elva har laget mange overskrifter den senere tiden:
«Barn badet i Nidelva – dratt fra stedet da politiet kom», «Nå kommer skiltene som advarer mot bading i Nidelva» eller fra Trondheim kommunes nettsider: «Advarer mot livsfarlig bading i Nidelva».
Men, er det så sikkert at Nidelva er mye farligere enn alle andre elver? Kan vi snu på flisa og begynne å bruke den vakre Nidelva til noe vettugt? Burde vi lære oss å håndtere farene i vannet på en mer fornuftig måte? Kan dette på sikt føre til mere læring, flere opplevelser og med dette færre ulykker?
I fortsettelsen av denne argumentasjonen vil jeg ta oss til byen Bern i Sveits og elva Aare. Byen Bern er omtrent like stor som Trondheim og elva Aare ligner på mange måter Nidelva. Den renner midt gjennom sentrum. Den slynger forbi en vakker kirke, den er stor, kald, har mye vannføring og det ferdes mye folk rundt elva.
I skrivende stund (30 juli) er vanntemperaturen i elva Aare 16.6 grad og vannføringen 273 m3 / sekund. Tilsvarende for Nidelva på akkurat samme tid er 41,8 m3/ sek og 18,1 grader. Nidelva er altså betydelig mindre og akkurat no halvannen grader varmere.
En vesentlig forskjell mellom elvene er at i Aare svømmer det opptil 2000 mennesker daglig. Sveitserne har laget sitt badeeldorado nettopp i denne elva. Byen har eget svømmekart over de beste stedene å hoppe uti og har utviklet en egen gratis App der du kan sjekke sanntids vannføring og vanntemperatur (Appen heter Schwumm). En kan se glade ungdommer som hopper fra bruene, det er skolesvømming der, og en kan høre både gamle og unge le av lykke når de drar med strømmen nedover elva. Det finnes dusjmuligheter og toaletter langs elva og trygge steder der du kan komme deg både inn og ut i elva. Det er kafeer der du kan henge inn dress- jakka og mobiltelefon mens du tar deg en svømmetur og spiser lunsj før du drar tilbake til jobben. (Ta gjerne en titt på Youtube for å se).
Aare er den mest kraftfulle elva i hele Sveits, men sveitserne har altså valgt en helt annen tilnærming til vannet enn sjøfartsnasjonen Norge. Sveitsernes filosofi minner om mer Ronja Røverdatters tilnærming til vannet der Astrid Lindgren skriver hvordan Ronja måtte øve seg på å ferdes trygt ved vannet ved å utfordre seg selv, der hvor risikoen er størst - på de glatte steinene ved elva. Skulle det være noen nytte i det, måtte hun jo gjøre det ved strykene og ikke noe annet sted. (Lindgren, 2007, side 26).
Norge har verdens nest lengst kystlinje (etter Canada) og tusenvis av elver og innsjøer. Svømming og vanntrygghet er til stadighet et tema hos myndig- hetene og høsten 2015 og 2020 fikk norske skoleelever nye og reviderte kompetansemål i skolen. De være trygg i vann i 2. trinn, lære å svømme i løpet av 4 trinn, kunne berge seg sjøl på mellomtrinnet og kunne redde andre i løpet av ungdomsskolen. Dessverre har ikke de nye kompetansemålene rukket å gi særlig positive utslag på verken drukningsstatistikk eller svømmeferdigheter. Tallene viser tvert i mot at vi verken er flinke til å ta vare på oss sjøl eller andre, og det drukner nesten like mange som det dør i trafikken. Omtrent 2 av 3 som drukner har falt i vannet og kommer seg ikke opp igjen, og mange drukner i rennende vann. De fleste drukner like ved land og ca. 9 av 10 druknede er menn. Mye tyder på at kompetanse i vann ikke bare dreier seg ferdigheter, men like mye om verdier og holdninger.
Påbud og regler kan fungere (f eks alkoholgrenser i båt og flytevest), men Norge har rekordhøye drukningstall og mye tyder på at vi kanskje må endre strategi for læring og holdningsskapende arbeid - så hvorfor ikke følge sveitserne? De har jo langt bedre statistikk enn oss – både som svømmere og for å unngå drukning.
Nidelva kunne godt blitt et vanneldorado for fritids- aktiviteter som bading, svømming, fisking og padling og med dette en kombinert opplevelses- og lærings- arena? Elva er en gave fra naturen - til byen, men må gjøres mer tilgjengelig. Elva bør tilrettelegges for økt ferdsel både ved vannet, på vannet og i vannet. Det bør bygges turstier og lages parkområder på begge sider av elva hele veien fra Nedre Leirfoss til fjorden. Det må lages trygge steder å gå inn i elva og komme ut igjen - på denne måten gi elva tilbake til folket. Dette vil kunne gi barn, unge og voksne bedre muligheter til å skaffe seg livsviktige erfaringer, mer læring, mer respekt, flere opplevelser og med dette færre ulykker
I følge levekårsundersøkelser vet vi at utendørs bading og vannaktiviteter blant av de mest populære både for barn og voksne. Hele 71% av voksne over 16 år bader årlig utendørs (kilde:SSB). En offentlig satsning på dette området er derfor i tråd med be- vegelser samfunnet.
Byen skriker etter tilrettelagte badesteder og Nidelva innbyr til akkurat dette. Dette trenger ikke koste mye og det kan bli det mest miljøvennlige folkehelse- anlegg det er mulig å lage. Her finnes verken gummigranluat, fluorsmurning eller stislitasje siden vann- aktiviteter gir 100 % sporløs ferdsel.
Denne kronikken er tidligere publisert i Adressa. Gjengis med tillatelse.
Egil Galaaen Gjølme, Førstelektor i kroppsøving og idrettsfag NTNU
Hovedinstruktør i Norges Livredningsselskap
Medlem av International Lifesaving Association Europe – Commission of Water safety and Education
Is- og overflateredder - International Rescue Instructors Alliance
Redaktør av boka utendørs svømming og livrednings- opplæring, Universitetsforlaget
Comments