Skrevet av Egil Galaaen Gjølme
Den nye opplæringsloven har skapt debatt om hvilke krav som skal stilles til svømmeopplæring i skolen. Mange frykter at sikkerheten svekkes nå som det ikke lenger stilles spesifikke krav om at lærere som leder svømmeundervisning må være dyktige svømmere og dykkere. Det som imidlertid er viktig å merke seg, er at den nye loven ikke nødvendigvis betyr dårligere sikkerhet – snarere kan den åpne for forbedringer. Sikkerheten i svømmeopplæringen er nemlig regu-lert gjennom internkontrollforskriftene, som legger tydelige føringer for skolers ansvar og sikkerhetstiltak i alle aktiviteter med risiko.
Internkontrollforskriften som rammeverk for helse, miljø og sikkerhet
Internkontrollforskriften stiller krav om at enhver aktivitet – inkludert svømme- og livredingsopplæring – skal gjennomføres på en sikker måte. Dette betyr at skolen må vurdere risiko, sørge for at nødvendige sikkerhetstiltak er på plass, og sikre at instruktørene har den kompetansen som trengs for å ivareta elevenes trygghet.
Dette kan bety at skolene selv må gjøre grundige vurderinger av hvilke kvalifikasjoner og kompetanse instruktørene i svømming skal ha. For mange skoler vil dette fortsatt kunne innebære at de som leder svømmeopplæring må ha solide svømme- og liv-redingsferdigheter, men nå med større fleksibilitet for hvordan skolene organiserer sikkerheten i tråd med deres egne behov og ressursrammer.
Forbedringspotensial i det nye systemet?
Med internkontrollforskriften som utgangspunkt kan skolene utforme egne, tilpassede sikkerhetsrutiner som ivaretar både sikkerhet og læringskvalitet. For eksempel kan noen skoler velge å samarbeide med profesjonelle svømmeinstruktører eller ansette assi-stenter med spesialisert kompetanse i vannredning. Dette gir skolene friheten til å tilpasse opplæringen etter elevenes behov og lokale forhold – noe som potensielt kan føre til en mer tilpasset og effektiv svømmeopplæring.
Det er imidlertid viktig at skoler og skoleeiere følger opp dette ansvaret på en systematisk måte, med klare rutiner og regelmessige evalueringer. For mange vil internkontrollforskriften innebære et skjerpet fokus på sikkerhet, siden skolen selv står ansvarlig for å kunne dokumentere at de oppfyller lovens krav. Dette kan i noen tilfeller føre til enda bedre sikkerhet enn tidligere, fordi skolene blir nødt til å ha en aktiv tilnærming til risikovurdering og sikkerhetskontroll.
Behov for oppfølging og kompetanseheving
Den nye opplæringsloven krever at skoler har tydelige rutiner for å ivareta sikkerheten, men det kan være behov for økt støtte og veiledning. Dette kan inkludere kompetanseheving for lærere og mer detaljert veiledning fra nasjonale myndigheter om hvordan skolene bør følge internkontrollforskriftene i svømmeopplæringen. Videre kan det være verdifullt med jevnlige revisjoner fra utdanningsmyndighetene for å sikre at internkontrollsystemene fungerer etter hensikten.
Den nye opplæringsloven gir skolene større frihet, men også et større ansvar for å sikre trygge rammer for svømmeopplæringen. Gjennom grundig arbeid med internkontrollforskriften nye retningslinjer kan sikkerheten opprettholdes – og kanskje til og med forbedres.
Forutsetningen er at skoler og skoleledere tar ansvaret på alvor, oppretter klare rutiner, og sikrer at alle som leder svømmeopplæringen har den kompe-tansen som trengs for å ivareta elevenes sikkerhet når vi underviser det våte element.
BT: Egil Galaaen Gjølme
Egil Galaaen Gjølme - Redaktør for skolesiden – lærer og førstelektor ved lærerutdanninga på NTNU.
Comments