Innerst i Hafrsfjord, der slaget om Norge stod i år 872, og der mange sannsynligvis druknet i de intense kampene, jobber en gruppe lærere fra Wang Ung i Stavanger iherdig med selvberging, livredning og dykking.
Tekst og foto: Åge Vigane
Vi befinner oss på familiehytta til Geirulf Tronerud (hovedinstruktør i NLS), nylig omdøpt til «Gløtten kurs og konferansesenter».
Geirulf er tidligere universitetslektor i idrett ved UIS, men driver nå sitt eget foretak.
Er det undervisningen du savner, eller er det tematikken du savner gjennom dette her?
Ja, undervisningen får jeg i grunnen nok av her, og undervisningsmetodene blir stadig utviklet. Det er viktig å delta på årlig konferanse i regi av Norges Livredningsselskap (NLS) for å få input fra andre, samtidig som man utvikler deg selv. Her på Gløtten blir det avholdt mellom 40 og 50 kurs innenfor HLR, skadebehandling og livredding i vann.
Hva vil du si er det viktigste du tenker at de som deltar på kursene dine må ha fått med seg?
Det er HLR med alle de elementene som der inngår. Skikkelig kompressioner, i rett takt, dybde og korte pauser mellom kompresjoner og innblåsninger er viktig. Og at flere samarbeider når vi jobber med hjertestarter. Når det er flere, må de snakke sammen, og klarer å forstå hverandre, de må leve seg inn i casen, og gjøre det de ville gjort i en autentisk situasjon. Dette gjelder også i forbindelse med case hvor skadebehandling inngår.
Som pensjonist ville mange helst bli sittende i godstolen. Hva er det som motiverer deg til å fortsette såpass aktivt med det du gjør?
Det er jo blant annet gleden av å undervise, gleden av å formidle et så viktig tema. Egil Gjølme delte under avslutningsforedraget sitt på årskonferansen til NLS, sin opplevelse med drukning. Jeg var også veldig nær ved å drukne, og da skapes det entusiasme for å bringe drukningsforebyggende kompetanse videre.
Hva skjedde?
Jo, det var et utvidet begrep av den forlenga arm som reddet livet mitt. Jeg og en kamerat var i båt på sjøfugljakt utenfor Egersund da båten kantret. Jeg hadde i gjentatte ganger forsøkt å komme på land uten å lykkes. Min kamerat hadde en sko på seg og klarte å få feste i det glatte fjellet til å karre seg på land. Når en stor bølge kom og førte meg opp i svaberget hadde han tatt av seg buksa og hold i det ene buksebeinet. Jeg grep fatt i den andre delen og kom på land på den måten.
Selv om jeg har jobbet på Wang Ung i Stavanger i 7 år, er det viktig med repetisjon på livredning og førstehjelp sier Kristine Wiig Skarlund. Hun er sammen med kollegaer ofte langt inne i fjellheimen på tur med elevene fra Wang Ung. I fjellet vet vi at vi må klare oss selv hvis en ulykke skulle inntreffe. Heldigvis har vi enda ikke hatt alvorlige situasjoner, kun mindre kutt og skader. Et årlig kurs som dette er kjempeviktig. Jeg føler meg tryggere når jeg har gjennomført et slikt kurs. Det å kjenne litt på kaldt vann og dykke er også viktig. Dykket vi gjorde var på ca 3 meter dyp i sjøen. Det var litt lengre ned enn jeg trodde, og dårlig sikt, så jeg måtte noen ekstra tak, og da kjenner du med en gang litt på stresset. Godt å kjenne på at jeg behersket det avslutter Kristine med et smil.
Livredningsprøven i sjø:
Få kontroll på pust etter å ha kommet seg ut på dypet i kald sjø. Flyte og orientere seg. Svømme 20 meter på magen og 20 meter på ryggen. Dykke for deretter å ilandføre en person 20 meter. Gjennomføre HLR på land.
Deltagerne øver på kasteline fra land.
Kristine Wiig Skarlund ilandfører her Eivind Vorland som også var en av deltagerne på kurset.
Kommentare